Historien starter med form, ikke trend. Lucca er referansen: proporsjon, varme fasader, smale gater og en rolig, tidløs estetikk som ikke roper.
Bymurene definerer byen. Innenfor dem ligger buer, piazzaer og kontrollert ornamentikk — detaljer som er der fordi de gjør noe, ikke fordi de skal legges merke til. Det er den samme logikken vi ville ha i en innfatning.
Luca Costa knytter seg til lyset, rytmen og roen i byen. En italiensk formsans, sett med et norsk blikk.